No Time To Die anmeldelse (2021) – 007s mest emosjonelle tur til nå er et passende farvel til Craigs Bond
No Time to Die anmeldelse - Daniel Craig sier farvel til James Bond i en tilfredsstillende emosjonell finale
James BondDen er endelig her. Etter måneder med forsinkelser, Daniel Craigs svanesang som Ian Flemings James Bond i det etterlengtede Ingen tid til å dø kommer snart til britiske kinoer. Spørsmålet nå er – var det verdt å vente på?
'No Time to Die' er den tjuefemte filmen i James Bond-serien, og det er Daniel Craigs femte og siste opptreden som tittelfiguren. Filmen tar seg opp etter hendelsene i 'Spectre' med Bond som trakk seg fra aktiv tjeneste og lever et fredelig liv på Jamaica. Idyllen hans blir imidlertid knust når hans gamle venn Felix Leiter fra CIA ber om hjelp til å spore opp en savnet vitenskapsmann. Filmen er en tilfredsstillende følelsesmessig finale for Daniel Craigs periode som James Bond. Prestasjonen hans er nyansert og sårbar, og han bringer en ekte følelse av patos til rollen. Birollene er også utmerket, med Lashana Lynch som skiller seg ut som den nye 007-agenten. Actionsekvensene er godt koreograferte og spennende, og filmens helhetlige estetikk er nydelig. Den eneste ulempen med 'No Time to Die' er lengden; på nesten to og en halv time føles det litt overlangt. Men dette er en liten uenighet i en ellers suveren film.
Heldigvis er svaret ja! No Time To Die skåler helten vår med et eventyr som uforskammet bærer kjærligheten til både Craigs 007- og Bond-filmer på ermet. Regissør Cary Joji Fukunaga omfavner Bonds klassisme med raffinement, men sørger avgjørende for at det er rikelig med kant også, og sprer også sjel inn i historien. Og det er sistnevnte som har størst innvirkning, noe som gjør No Time To Die Bonds mest emosjonelle tur til nå. Seriøst, men ta med vevet.
Filmen er en passende utsendelse for Craig, som har spilt karakteren i 14 år. Det er et vakkert, emosjonelt farvel som vil tilfredsstille mangeårige fans av franchisen.
Vi slutter oss til Bond kort tid etter hendelsene i Spectre, og nyter tiden med Madeleine Swann (Léa Seydoux), etter å ha sluttet i aktiv tjeneste. Men går Bond egentlig noen gang tilbake? Sikkert nok blir han snart trukket tilbake til spillet når gamle venn Felix Leiter forstyrrer freden hans og ber om en tjeneste, noe som setter ham på sporet av den mystiske skurken Safin (Rami Malek).
Filmen er en tilfredsstillende følelsesmessig finale for Daniel Craigs tid som James Bond. Det er en passende avvisning for en karakter han har spilt i over et tiår. Filmen er også et flott utstillingsvindu for ferdighetene til hele rollebesetningen og crewet. De har alle jobbet utrettelig for å bringe denne filmen til live, og det vises.
Etter en avslappende åpningssekvens blir vi med Bond og Swann på deres ferie i Italia, og cruiser rundt og nyter friheten deres. Lykken deres er imidlertid kortvarig ettersom SPECTRE trer ut av skyggene igjen. Det er i denne spennende sekvensen hvor Fukunaga først setter sitt preg, og legger like mye vekt på passiviteten som han gjør den eksplosive handlingen.
Den 25. Bond-filmen er en triumf på mange nivåer, med en slutt som bringer den ikoniske karakterens runde full sirkel. No Time to Die anmeldelse - Daniel Craig sier farvel til James Bond i en tilfredsstillende emosjonell finale Den 25. Bond-filmen er en triumf på mange nivåer, med en slutt som bringer den ikoniske karakterens runde full sirkel. Craig har sagt at han er ferdig med rollen som Bond, og det er vanskelig å forestille seg at noen andre spiller rollen. Franchisen vil uten tvil fortsette uten ham, men det blir vanskelig å toppe denne utflukten.
Bond syder fra den nydelige bilen sin, sitter i steinete stillhet og nekter å slå tilbake. Han er grundig forbanna og har tydeligvis fått nok. Vi har sett Craigs Bond sint mange ganger før, men aldri som dette, bankende av ren irritasjon.
Bond, James Bond: Beste spionfilmer
No Time to Die anmeldelse - Daniel Craig sier farvel til James Bond i en tilfredsstillende emosjonell finale Filmen er alt du kan ønske deg i en James Bond-film, og mer. Handlingen er non-stop, handlingen er spennende, og slutten er både tilfredsstillende og emosjonell. Daniel Craig gir en enestående prestasjon som Bond, og han støttes av en rollebesetning av like talentfulle skuespillere. Hvis du er en fan av James Bond-serien, vil du ikke bli skuffet over No Time to Die.
Det er et øyeblikk som krever din oppmerksomhet, med en grusom Bond som ignorerer Madeleines bønner om hjelp, et tomt skall av en mann kledd i en pen dress. Scenen signaliserer at selv fem filmer i Craig fortsatt har mange Bonds nyanser å utforske, og med No Time To Die leverer han sin beste prestasjon i rollen.
Craig er ganske enkelt enestående, og det er ikke noe å ta fra det faktum at dette er hans film. Akkurat som de knekkede statuene sett i den nydelig animerte åpningssekvensen som er satt til de dystre tonene til Billie Eilish, er Craigs Bond en ødelagt mann. Til tross for den kule fasaden hans, inne er han et boblende rot av følelser som stadig truer med å koke over. Dette er selvfølgelig noe Craig har utviklet og bygget på siden hans første utflukt i Casino Royale, men som vi ser i åpningsactionscenen, er det utforsket her på en ekstrem måte.
Det er en skam at historien og karakterene som omgir Craigs Bond er helt inkonsekvente, noe som gjør den lange nesten tre timer lange kjøringen ofte til et strev. Problemet ligger for det meste hos Maleks skurke Safin, den desidert svakeste delen av filmen. Det ser ut til at forfatterne var så fokusert på å gi Bond den følelsesmessige sendingen han fortjener, som de leverer, at de glemte at det måtte være en skurk i historien.
Problemet er ikke så mye med Maleks opptreden, selv om han virker vanskelig i rollen, i stedet ligger problemene med forfatterskapet. Enkelt sagt, Safin har bare ikke mye å gjøre. I løpet av de håndfulle øyeblikkene han er på skjermen, er det noen hint om hva skurken kunne ha vært med noen få genuint skremmende dødballer.
Jeg forventer at du dør! Beste skrekkfilmer
Tatt i betraktning at dette er ment å være noen drevet av en utrolig personlig vendetta, føles det bemerkelsesverdig lidenskapelig, en lett forglemmelig skurk som vil bli glemt i det øyeblikket han forsvinner fra scenen, tapt for tiden. Helvete, selv Christoph Waltz' utvidede cameo som en tilbakevendende Blofeld har mer innvirkning.
Når filmen retter fokuset mot Safins plotting, føles det nesten som en overraskende underkokt distraksjon. No Time To Die er langt bedre når fokuset er på Bond, Swann og ensemblet av andre hemmelige agenter som blir med ham på dette eventyret. Når Phoebe Waller-Bridges innflytelse på manuset merkes, er det da den finner sin gnist og vel, sin sans for humor også. Bond slår ut mang en vits i denne delen, levert med et passe skjevt smil fra Craig som setter pris på muligheten til å omfavne sin morsomme side.
Å blande inn litt komedie med den spektakulære handlingen, som det er mye av, fører til noe urolig moro, noe som er sårt nødvendig gitt den matte skurkehistorien. Vi må også tippe hatten til Waller-Bridge for hennes arbeid med kvinnelige karakterer som er mye mer tredimensjonale og føler seg som ekte kvinner.
Seydouxs Swann har utviklet seg vakkert siden Spectre, og har litt elektrisk kjemi med Craig, men også i stor grad i stand til å stå på egne ben. I likhet med Bond er det en rå sårbarhet under hennes sammensatte front.
Jeg tror han skjønte poenget: Beste komediefilmer
De som skiller seg ut er imidlertid nye tillegg Nomi (Lashana Lynch) og Paloma (Ana de Armas), som begge har så mye karisma at de nesten stjeler rampelyset fra Craig ... nesten. Hvis produsentene vurderer en kvinnelig Bond, trenger de ikke lete lenger, for i No Time To Die Lynch som Nomi beviser hun at hun har det som skal til, sparker en skurk og har mye hjerte.
De Armas skinner også som Paloma som er et friskt pust med sin sære energi. Filmen lysner når hun er på skjermen, så det er synd at de øyeblikkene er flyktige. #JusticeForPaloma-kampanjen starter i dag!
Som alltid er det en fornøyelse å tilbringe tid med Ralph Fiennes’ M, Ben Whishaw’s Q, Naomie Harris’s Moneypenny og Jeffrey Wright’s Felix – som alle har fortjent sin status som stifter i serien og hvis selskap blir verdsatt.
Til tross for hvor gode disse bikarakterene er, er hjertet av No Time To Die Bond, og det er slik det burde være. Veien til klimaks kan være steinete, men én ting forblir konsekvent – Craigs storhet. Når vi når finalen trekker han ut alle stopper, og gir en hyggelig avskjed som får hjertet til å verke. Jeg trodde aldri en Bond-film ville få meg til å gråte, men her skriver jeg dette og tørker bort tårene. Craig, sir, du vil bli savnet.
Ingen tid til å dø er på kino i Storbritannia fra 30. september og i USA fra 8. oktober.
Ingen Time To Die anmeldelse
Til tross for dens inkonsekvenser og svake skurk, tar No Time To Die et hjertelig farvel til Craigs Bond med et eventyr som bærer hjertet på ermet.
4Del Med Vennene Dine
Om Oss
Forfatter: Paola Palmer
Dette Nettstedet Er En Online Ressurs For Alt Relatert Til Kino. Han Gir Omfattende Relevant Informasjon Om Filmer, Anmeldelser Av Kritikere, Biografier Om Skuespillere Og Regissører, Eksklusive Nyheter Og Intervjuer Fra Underholdningsindustrien, Samt En Rekke Multimediainnhold. Vi Er Stolte Av At Vi Dekker Detaljert Alle Aspekter Av Kino - Fra Utbredte Blockbusters Til Uavhengige Produksjoner - For Å Gi Brukerne Våre En Omfattende Gjennomgang Av Kinoen Rundt Om I Verden. Våre Anmeldelser Er Skrevet Av Erfarne Filmgjengere Som Er Entusiastiske Filmer Og Inneholder Innsiktsfull Kritikk, Samt Anbefalinger For Publikum.